Review @ groove.no

ANNOT RHÜL

"Lost In The Woods"


Før alle mine fire hjørnejeksler fikk et godt tak i denne skiva trodde jeg det var en ny sak ankommet fra Elektrohasch i München, med progressiv spacerock fra et nytt tysk band som var overinspirert av krautrockerne Amon Düül. Så var ikke tilfelle.

Annot Rhül kan meget vel ha hatt Amon Düül i bakhodet når navnet ble til, men noe band er det så visst ikke. Annot Rhül er nemlig artistnavnet til trønderen Sigurd Lühr Tonna, og den kommer ikke fra Tyskland, men fra Østerrike, den er faktisk utgitt på Sulatron Records, en label vi ikke er ukjent med her i weben.

Platas musikalske innhold er heller ikke særlig nært beslektet med Amon Düüls bravader, ei heller er det progressiv spacerock, i alle fall ikke bare, men litt er det nok av det også. Vi befinner oss i det minste på den samme greina i rocketreet, noe ikke minst Tonnas gode venner i bandet Seid bidrar til sammen med en håndfull andre. Men de er bare gode venner som dukker opp i studioet titt og ofte og bidrar med litt kreativ musisering og vokale innslag, det er Tonna sjøl som spiller hovedfiolin her, selv om fiolin er et av få instrumenter som ikke kan høres på plata.

Minnesentralen min har aktivert "Meddle" med Pink Floyd fra 1971 når lydverket "Lost in the woods" pågår. Legg til Annot Rhüls fascinasjon for psykedelia, dystre og gotiske horrorfilmer, ambient, avantgarde, surfmusikk og nettopp krautrock, så skaper kanskje hjernen din et bilde av hvordan dette klinger og klanger. Med dette som bakgrunn skjønner du jo også hvorfor hjernen ikke umiddelbart klarer å plassere musikken i en kjent musikalsk kontekst, eller bås om du vil.

"Lost in the woods" er ikke "Lost in the woods", verken bokstavelig eller innholdsmessig. Cd-en inneholder sant nok "Lost in the woods", selvsagt gjør den det, men her finnes mer, dypere saker fra Annot Rhüls mystiske fortid, fra den tiden da Annot Rhül ga ut stoffet sitt på en Cd-R. Det var tider det. Og den tida har altså innhentet oss siden det gjenutgis på denne plata sammen med nettopp "Lost in the woods".

Komplisert? Neida, det er ikke verre enn at "Lost in the woods" er en ep med 6 låter fra 2006. Knallsterke er de også må jeg si. Veldig interessant lytting. Det skjer mye og alt som skjer fester seg et eller annet sted inni deg sånn at du vil høre på det når det er der og gjerne en gang til rett etterpå. Jeg ville gitt den ep-en 5 gitarer.

Det er jo god plass på nymotens cd-plater så Tonna har gledelig nok inkludert Cd-R-utgivelsen "Who needs planes or time machines, when there's music and daydreams?" - som jo er et godt spørsmål forøvrig. Den langspilleren består av 11 låter, og selv om det er godt ment, så blir det nok for mye av for lite etter hvert som den ene låten umerkelig glir over i neste. Men det er likevel kult at vi som ikke har fått med seg den utgivelsen får en sjanse til, men altså: musikken er ikke like pirrende som albumtittelen tyder på. Denne får 3 og trekvart nystemte gitarer.

Vel, Annot Rhül ruler tidvis på denne kompilasjonen, definitivt mest på første halvdel, om jeg får si hva jeg mener. Samarbeidet med Sulatron kan jo også bli et viktig redskap i det fremtidige arbeidet med å bli bedre kjent nedover på kontinentet, som igjen kanskje kan føre til en hype i norske medier, og plutselig faller alle pladask for Sigurd Lühr Tonna og hans rhulende luhre musikk.
(Rock Engh Roll)

 

direct link