Review @ groove.no

ANNOT RHÜL

"Lost In The Woods"

5/7

Surfing på ørkenens luftspeilinger

Sigurd Lühr Tonna hører til i miljøet rundt Seid og har de siste årene syslet med prosjektet Annot Rhül, et navn som ble kjent for mange da de varmet opp for Acid Mothers Temple med blant annet en imponerende autentisk versjon av Pink Floyds Echoes.

Mellom 2003 og 2005 spilte Annot Rhül inn materiale som ble utgitt på CD-R i 2006. Hele Who Needs Planets or Time Machines, When There's Music and Daydreams er å finne på denne Sulatron-utgivelsen som også inneholder seks nye spor som utgjør EPen Lost in the Woods.

Denne split-platen starter med sistnevnte og jeg nøler ikke med å konstatere at dette er sensasjonelt bra. Her er det majestetiske, dystre orgeltoner og hylende gitarer som springer ut av de beste stundene på både Meddle og The Dark Side of the Moon. Åpningssporet Lost in the Woods trår temmelig nær Breathe fra sistnevnte album, men det spilles med slik autoritet og akkordrikdom at alle gir pokker i det!

Ghost Children setter strofer av Bach sammen med barnerimet A Ring of Roses. Mellotron, orgel og spinett skaper barokke stemninger i Annot Rhüls romlige rockeunivers. Det finnes her likhetspunkter med Procol Harum, Gracious og Beggars Opera. Korte Deadly Nightshade åpner med skakkjørt mellotron og gir hint om en vedvarende fascinasjon for skrekkfilmer, gjerne så gamle at de er i svart-hvitt. Joni Mitchells Roses Blue er kanskje ikke det du ville vente å finne her, men fortolkningen har et psykedelisk preg med svaiende effekter på sangen som om det skulle være Lucy in the Sky With Diamonds.

Med The Dark Lord kommer til slutt et spor som kan minne noe om nettopp Amon Düül II, la oss si den retningen de burde gått i rundt 1974-1975 som en tysk ekvivalent til Hawkwind, ikke som et motvillig pop-rock band med upassende orkesterarrangementer (jeg tenker selvfølgelig på Hijack og Made in Germany). Særlig de to første sporene tilhører det ypperste som noensinne er utgitt av norsk psykedelisk rock gjennom 40 år, men hele denne EPen er mildt sagt imponerende. Jeg venter spent på neste trekk fra Annot Rhül!

Materialet tidligere utgitt i 2006 er mer sprikende, selv om sporene stort sett spiller sammenhengende. Alt her er instrumentalt, mens EPen hadde sang (godt utført av Jürgen Kosmos og Lene Stakset) på halvparten av sporene. Evergreen Forest har paradisaktige stemninger med fuglekvitter, forsiktig gitarklimpring, kor-orgel og fløytende mellotron, som vi skulle være på vei inn i en tidlig 1970-talls Tangerine Dream-skive. Carlos' Brothers byr på både gitarer og sitarer i instrumentalmusikk som ellers har mye til felles med partier av Shine on You Crazy Diamond.

King Arthur er derimot en pussig blanding av garasjesurf-rock og Sør-Amerikanske rytmer. Aurora Borealis vender atter i Tangerine Dream-retning, denne gangen sånn omtrentlig mot Force Majeure (1979). Men det er vanskelig å bestemme seg: Stung by a Cactus vender atter tilbake til surfing på ørkenens luftspeilinger i full peyote-rus.

Sett under ett er dette masse glimrende musikk for penga og det er et absolutt must for deg å sjekke ut dette dersom du er hekta på tidlig Dream/Floyd !

Vurdering: Lost in the Woods 6/7 og Who Needs Planes or Time Machines 5/7.
(Dag Erik Asbjørnsen)

 

direct link